Formatbeskrivelsen
Et lotteri med kupongnummer utsteder en kjent serie med numre, trykker dem på kuponger og selger kupongene. På trekningsdagen velges de vinnende numrene fra samme serie, ofte ved å trekke én kule per siffer fra separate tromler, eller ved å trekke nummererte kuler som representerer hele serienumre. Premier går til den som har de riktige kupongene.
| Parameter | Typisk innstilling |
|---|---|
| Spillerens valg | Ingen, utover valget av hvilken kupong som kjøpes |
| Nummerserie | Ofte 5 eller 6 siffer, f.eks. 00000–99999 |
| Kopier av hvert nummer | Ett, eller flere «serier» av hele serien |
| Premiegrunnlag | Full treff, pluss delpremier på endelser eller nabonumre |
| Rollover | Sjelden; premier knyttes til trykte numre |
| Trekningsplan | Ukentlig, to ganger i måneden, eller en enkelt årlig spesialtrekning |
Hvorfor en begrenset serie endrer alt
I et spill der du velger tallene, kan ikke operatøren vite på forhånd om noen treffer jackpotten, og derfor rulles jackpotter over. I et spill med kupongnummer finnes hvert mulige vinnende nummer som en fysisk kupong før trekningen. Hvis alle kuponger selges, vil hver premie ha en eier. Derfor passer dette formatet store, faste premietabeller og årlige arrangementer.
Oddsene er også usedvanlig åpne. Hvis 100,000 numre utstedes én gang hver, og ett nummer vinner førstepremien, har én kupong 1 av 100,000 sjanse. Å ha ti kuponger gir ti sjanser av 100,000. Ingen kombinatorikk er nødvendig; sjansen er antall kuponger du har delt på antall kuponger utstedt.
Delpremier bygges på sifrene. Et vanlig grep belønner kuponger der siste siffer, siste to siffer eller siste tre siffer stemmer med en toppremie. Et annet belønner numre rett over og under en stor vinner. Hver metode skaper tusenvis av mindre vinnere fra én trekning uten ekstra mekanikk.
Serier og brøkdeler: den spanske modellen
Spanias Lotería Nacional er det klassiske eksempelet, og julelotteriet, Sorteo Extraordinario de Navidad, som vanligvis trekkes 22. desember, er den mest kjente hendelsen med billettnummer i verden. Historien føres vanligvis tilbake til en trekning i Cádiz i 1812. Barn fra Colegio de San Ildefonso i Madrid synger de vinnende tallene og premiene under trekningen, som sendes på riksdekkende TV.
Julelotteriet utsteder nummer fra 00000 til 99999, og hvert nummer er trykt i flere serier. Hver hel billett (en billete) er delt i ti brøker kalt décimos, som er det de fleste faktisk kjøper. Resultatet er at ett vinnernummer ofte har mange eiere samtidig, gjerne samlet i én by der et lokalt utsalgssted solgte en hel serie av det. Å dele décimos med familie, kolleger og klubber er en stor del av tradisjonen.
Spanias trekninger inkluderer også reintegro: en billett der siste siffer samsvarer med sifferet på førstepremien, får innsatsen tilbake. Fordi ett av ti nummer ender på et gitt siffer, vinner omtrent en tidel av billettene minst en refusjon.
Trekninger med billettnummer i oversikten
| Trekning | Hvor | Nummerserie | Særtrekk |
|---|---|---|---|
| Julelotteriet (El Gordo) | Spania | 5 siffer, flere serier | Décimos, reintegro-refusjoner, sunget trekning |
| Statlig lotteri | Thailand | 6 siffer | Trekninger vanligvis den 1. og 16. i hver måned; premier på første og siste siffer |
| Premium Bonds-premietrekning | Storbritannia | Obligasjonsnumre | Månedlig trekning; spareprodukt der kapitalen tilbakebetales, ikke en lotteribillett |
| Forenings- og veldedighetslotterier | Mange land | Fortløpende kuponger | Lite, fast antall billetter; regulert lokalt |
Premium Bonds i Storbritannia, utstedt av National Savings and Investments siden 1956, er tatt med fordi trekningen er en ren mekanisme med billettnummer: hver obligasjon har et nummer, og maskinen kjent som ERNIE har valgt vinnernumre siden 1957. Produktet i seg selv er likevel annerledes. Eierne kan innløse obligasjonene, så «innsatsen» er renten som går tapt, ikke pengene som er betalt.
Elementer med billettnummer finnes også innenfor andre formater. Lotterikoder trykt på noen EuroMillions-billetter i Storbritannia og Frankrike er små trekninger med billettnummer knyttet til et spill med to trekninger, med odds som avhenger av hvor mange billetter som er solgt til den trekningen.
Lotterikupongen: formatet i minste utgave
En bok med lotterikuponger viser hele formatet i miniatyr. Hver billett har et trykt nummer og en tilsvarende stubb, atskilt av en perforert linje. Kjøperen beholder den ene halvdelen; arrangøren legger den andre i en beholder. Trekking av en stubb identifiserer vinneren. Det totale antallet billetter er kjent, så oddsene er nøyaktig kjent.
Små lotterier er fortsatt lotterier i lovens forstand. I Storbritannia, for eksempel, omfattes de av Gambling Act 2005, som angir kategorier som små foreningslotterier og tilfeldige lotterier ved arrangementer, hver med egne vilkår. Andre land regulerer lotterier på ulike måter, og arrangører bør sjekke reglene som gjelder lokalt.
Dette panelet forklarer bare oppbygningen. Det anbefaler ikke å kjøpe billetter i noen trekning. Spillere må være myndige etter lokal lov, og de samme prinsippene for ansvarlig spill gjelder for lotterier som for alle andre spill.
Begreper brukt i regler for billettnummer
- Serienummer
- Det forhåndstrykte nummeret som identifiserer en innsats.
- Serie
- Ett komplett opptrykk av hele nummerserien; noen trekninger trykker flere.
- Brøk / décimo
- En andel av en hel billett, solgt separat; premiene fordeles deretter.
- Reintegro
- En refusjonspremie for å treffe sifferet på førstepremien, brukt i spanske trekninger.
- Tilnærmingspremier
- Premier for nummer rett før eller etter et toppvinnernummer.
- Stubb
- Stubben som arrangøren beholder i et lotteri, og som samsvarer med kjøperens billett.


